Fredag 2. november
Varmen starter på toppen av hodet og brer seg nedover hele kroppen, nedover og utover. Mange formiddager og ettermiddager befinner jeg meg her, under den varme strålen. Jeg justerer varmen opp, lar den være der litt. Og så mer. Til slutt er vannet så glohett at huden er varmere enn etter noen alkoholenheter på byen.
Jeg elsker å sitte i badstue. Varmen som svøper deg inn i sitt gloheite teppe, og du kan kjenne hver muskel i kroppen slappe av. I starten kunne det bli vanskelig å puste etter bare et par minutter, men etterhvert har jeg utviklet en høy toleranse for denne særs behagelige fritidsaktiviteten. Jeg sitter der, noen kommer inn, vi sitter der, den personen går, jeg sitter. Jeg er kanskje tre ganger flinkere enn gjennomsnittet til å sitte i badstue, om jeg skal bruke egen erfaring som empiri. En stund vurderte jeg å kjøpe meg et badstutelt, hvor bare hodet stikker ut på toppen. Dette er riktignok en sånn nymotens infrarød badstu, og jeg vet ikke om det gir samme velbehag. Jeg skulle også gjerne hatt hodet inni teltet. Enda jeg har liten leilighet, ville jeg ha vurdert en badstu om jeg hadde hatt en liten bod å avse. Kanskje kjellerboden kan bygges om? Noe sier meg at det ville blitt travelt i den kjellerboden, om blokka med 185 leiligheter hadde fått nyss om hva som befant seg der nede i boden til 523. Foreløpig får det holde med medlemskap på treningssenter, hvor 90% av tiden blir tilbragt i badstuen.
Da jeg oppdaget verdensmesterskapet første gang ble jeg overlykkelig. Ikke bare kunne jeg få gjøre det jeg finner aller mest behagelig og avslappende, jeg trengte ikke lengre presentere meg som en latsabb som bare sitter på rumpa hele dagen. Nå hadde jeg et mål å jobbe mot.
Søndag 4. november
Den første økten tok jeg på treningssenteret. Jeg hoppet over treningsdelen og gikk rett i badstua. Der var det bare 60 grader da jeg kom inn, og noe måtte gjøres. Jeg kastet kontinuerlig på vann til fuktigheten begynte å stige. Jeg er lukket inne i en kokong av svartor, og det er bare meg sammen med ovnen som knitrer rytmisk. Når jeg til slutt stiger ut vil det være som en nyklekket baby, med entusiasme og pågangsmot. Og et ferskt syn på tilværelsen.
Noe som fascinerer meg er at badstubad har blitt utviklet av forskjellige folkeslag uavhengig av hverandre. Hamam i Tyrkia, termescal kalte mayaene det, banja var den russiske versjonen og sweat lodge i USA. Alle fant de ut at dette var den
Ville det ikke vært deilig å aldri behøve å klekke enda en gang? Å aldri bli ditcha fra en jobb som bestod i å rydde kaffekopper etter 22-åringer, mens den muslimske konvertitten som har deg på opplæring passer på å gi deg hele konverteringshistorien i samme slengen. Samtidig ser du at den eneste grunnen til at hun har konvertert er for å kunne flørte og blunke med de lange øyevippene under det fargerike sjalet til alle arbeidskarene som kommer inn i lobbyen i løpet av en dag. En "Ooh, nå ble jeg sjenert, gjemme meg bak sjalet med et flørtende blikk"- situasjon oppstår for femte gang den dagen og det er bare nok nå. Allikevel skal du ikke få ta det valget selv. De ville kun ha BI-studenter skulle det vise seg.
Har du noengang vært inne i en hamam? At noe kan være så sensuelt og samtidig avvepnenede. Å tre inn i det dampende flislandskapet tror jeg er det nærmeste noe menneske noen gang vil komme å tre inn i paradis. Her er alt annerledes, vakkert, alle som trer inn blir omsvøpet av varme, hamamen diskriminerer ikke. "La de små barna komme til meg, de fattige.."
Nå jeg trer ut i det kalde landskapet begynner hodet å koke igjen. Jeg forstår ikke hvorfor. Alt her ute er kaldt, fjernt, mistroisk. Jeg prøver å kjøle ned topplokket med iskulp, uten suksess. Noen ganger koker det så mye at jeg ønsker det kunne forsvinne, kuttes av som en plagsom ilke.
Etterhvert som jeg kom opp i tenårene begynte kroppen å utvikle seg til noe jeg ikke klarer å like. Jeg har prøvd lenge og hardt, men jeg klarer ikke. Et sted under der er huden fortsatt myk som et barns, men så har alle disse fortrollende tingene vokst til oppå overflaten og sperret tilgangen til det myke under. Hår i forskjellig lengde og tykkelse, men spesielt myke er de ikke. Relativt sett er de lange og strie. De røde prikkene og kviseaktige greiene som er spredt ujevnt over huden. De hudfargede nuppene. Årene som kveiler seg under huden, og hvor de noen steder kommer til syne på overflaten. Den harde huden under føttene som er så blottet for følsomhet at jeg kan klippe av store deler av den med saks uten å merke noe. De snåle tåneglene som har så ujevne størrelser at på et par av tærne vet jeg aldri helt om jeg har klipt av hele neglen eller ikke. Den røffe og fettete ansiktshuden som aldri stopper å overraske med et heidundrande kviseutbrudd med ujevne mellomrom. De altfor store porene, noen er så store at de har gått i hverandre og dannet en eneste stor pore. De små arrene kan jeg leve med, de er hvite og perfekte. Under armene har de strittende, korte hårene noen steder vokst inn i huden etter å ha blitt forsøkt barbert vekk hver annen dag i snart tyve år. I flankene kveiler det seg hvite strekkmerker som ikke er resultat av noen barnefødsel, men derimot av eierens sprang opp i rekken til de voksne menneskene.
Å være kvinne i en så mannsdominert sport er tøft. Jeg kommer til å få tyn for at jeg er for fysisk lite omfattende til å skulle holde ut like lenge som de. Jeg kommer til å få kommentarer på kropp, uniformen er jo nesten naken.
Lørdag 12. februar
Siste runde. Jeg sitter. Det brenner. Jeg brenner. Hodet koker. Hele meg koker. Jeg sitter. Jeg sitrer. Jeg sitter.
Videre: Hovedperson bestemmer seg for å melde seg på VM i Sauna. Underveis i treningen bestemmer han seg for å sitte til han dør.
https://snl.no/badstubad
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/finland/russer-doede-under-sauna-vm-i-finland/a/10026052/
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/finland/overlege-om-sauna-tragedien-som-aa-koke-seg-selv/a/10026070/
https://www.youtube.com/watch?v=8642tag4o8I
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar