Her på hospitalet

Vasser i tomme hundematbokser, bomull og dorullbiter. Bobleplast og annen emballasje flyter utover bord og andre overflater. Ingen tvil om at jeg befinner meg på hospitalet, og om jeg noen gang skal komme meg bort herfra gjenstår å se. Tyskertegningene i kjelleren, den gale svensken i tredje, panoramaleiligheten i sjette. Blomstene som engang var friske har stått i den fancy designervasen sin i seks uker nå. De er døde. Det samme er gutten i Nattens sønner, han ble født her på hospitalet.

To gutter fra Tåsen slumma den på Bjølsen. Fem minutters gange unna villastrøket finner du ghettoen på Bjølsen med husokkupanter og hybelhus. Vi snakker det herrens år 2001. I 2015 er denne lille byflekken som kalles Bjølsen gentrifisert i hue og ræva. Allikevel er det ikke bare bare å trenge inn i selve strukturen som er Bjølsen hospital, og enda hospitalet har blitt shina opp på utsiden er det som om hele bygget gjennomgår sin egen, stille protest mot denne prosessen. Ta for eksempel naboen under, som kommer og dundrer på døra hver gang jeg støvsuger. Han går alltid i slåbrok, uansett tid på døgnet, bortsett fra de gangene han har kledd på seg shorts og t-skjorte for å gå på Meny rundt kvartalet.

Studenter, sosialklienter, psykiatriske pasienter.

Da hybelhuset på Bjølsen skulle utvides var løsningen å bare lime på en ny del på hver side av den gamle fasaden. Stilig og moderne. Alle leiligheter fikk nå bad og de fleste ble oppgradert fra 14 til 36 kvadratmeter. Dette syntes visst ikke hospitalet noe særlig om, og nå kneler det under sin egen vekt. På hver side av bygget er den gamle delen i ferd med å avstøte seg den nye. I kjelleren står "legene" mens de desperat forsøker å gi medisiner som skal forhindre den gamle delen å frastøte seg den nye. Søyler og andre forsterkningsmekanismer bygges i høyt tempo. Resultatet? Jeg ser opp i taket i leiligheten, der hvor det har dannet seg en sprekk i muren rundt hele åpningen til den nye delen. Bye bye, tilbygg. Får håpe jeg står inne på kjøkkenet og lager mat (noe som er lite sannsynlig) den dagen gamledelen bestemmer seg for å gi det siste dødsstøtet til påbygget. Jeg forestiller meg en lyd som den du hører i Titanic i det øyeblikket det enorme skipet ikke lengre klarer å holde seg helt. Tilbake vil det stå en mildt sagt åpen løsning (med balkong). Lurer på om megleren i sjette sitter ute på den 15 kvm store terassen sin, oppi boblestampen, når det skjer. Da får han oppleve "Magasuget" på ekte.

Forhåpentligvis vil hospitalet klare å holde seg samlet, og beholde sin status som det skjeve tårnet på Bjølsen i uoverskuelig framtid.

Blokka her er mangefasettert, og spørsmålet er om vi alle bor på hospitalet fordi vi er gale, eller om det å bo på hospitalet gjør oss gale? Finger´n og resten av klovnene spilte inn et helt album pluss et par EP-er i andre etasjen her, og mens de holdt på kom en heisekran durende forbi vinduet. Ambulansefolkene i krana var på vei for å plukke opp naboen, han lå kald i leiligheten ved siden av. 

I leiligheten under meg har "studenten" hengt opp svarte søplesekker som gardiner. Jeg kjører bare vinduer. Leiligheten ligger usjenert til, eller hva? Jeg klarer ikke se noen naboer i alle fall, så da regner jeg med at ingen ser meg. Det er uansett stor takhøyde her på hospitalet, og i gata ellers.