Beklager jeg er så negativt innstilt og drar alle rundt meg ned. Jeg prøver bare å komme meg ut og delta i et sosialt liv som jeg har fått beskjed om. Det fungerer noen ganger, men som oftest får jeg dårlig samvittighet over hvordan jeg har oppført meg og selvtilliten synker enda et hakk når jeg tenker tilbake på all den tiden jeg har sittet der den kvelden og blitt avvist fordi folk ser noe i meg som de ikke ønsker å ha kontakt med, og jeg blir sittende der og glane ut i lufta. Da lengter jeg bare hjem til den litt mer utholdbare ensomheten, og tenker "hvorfor i h%$#ete dro jeg hit? For å skade meg selv enda mer og føle meg enda mer avvist?".
Ettersom jeg har blitt eldre biter det heldigvis ikke like hardt på meg som det gjorde før. Jeg klarer å heve meg over avvisningene og tenke at jeg er mye bedre enn disse andre folkene rundt meg, og at det uansett ikke ville gitt meg noe å snakke med disse tomme, platte menneskene. Mobiltelefonen ser jeg nå på bare som en reddende engel, og ikke en ting som ødelegger for mitt sosiale liv. Mens jeg satt i ensomheten i går sendte en venninne meg en melding på fb, og jeg kunne sitte der og ha det gøy og le, selv om det ikke var med noen fysisk til stede rundt meg. Det var kveldens høydepunkt. Takk, Line! Det var hyggelig å se Live igjen som alltid, men jeg klarer ikke å venne meg til disse bekjentskapene hvor en ser noen en gang i året gjennom noen andre, og ellers har en ingen kontakt. Det gjør meg usikker, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg i sånne situasjoner. Jeg tror det gikk greit i går, og vi hadde en hyggelig gåtur hjem hvor hun ble
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar