Flyktningkrisen setter ting i perspektiv. Heldigvis. Det føles faktisk ikke så håpløst når en får slike tragedier å sammenligne sitt eget liv med. Her sitter jeg i sofaen, med Mac-en på fanget og Freddie som ligger og snorker inntil, og det er, til tross for ensomheten og alt annet, mye bedre enn å vandre gatelangs gjennom to kontinenter. Ikke at jeg ville ha overlevd å være flyktning, og ville sikkert valgt en enklere vei ut før det hadde gått så langt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar