Selvaksept

Vil jeg klare å gå ned i vekt før jeg har akseptert meg selv? 

Jeg har sakte men sikkert innsett at et av de største hindrene for min del som hindrer meg fra å gå ned i vekt er mangelen på selvaksept. Jeg har på et vis hele tiden strittet i mot vekttap (samtidig som jeg har villet det så ekstremt), for om jeg skulle gå ned i vekt og få masse ros for dette, er det som å si at meg de siste 12 + årene ikke har vært verdt noe. 

Plutselig er jeg verdt noe, liksom, for nå er jeg tynn sånn som du skal være. Før var jeg ikke riktig. Problemet er da om jeg egentlig lever med meg selv, eller bare med en versjon av meg selv. Som en bekjent med lite gangsyn skrev i bloggen sin; "Hvorfor skal jeg ikke gå ned de fem kiloene, alle vil vel være den beste versjonen av seg selv?". Hvorfor er det så selvsagt at den beste versjonen av en person er den tynneste versjonen? Hva slags menneskesyn skaper slike uttalelser? For å klargjøre var hun superfit og spikertynn fra før av, men hadde "spist noen muffins for mye" og visstnok fått mage.